Wolt og Foodora rydder opp i matleveringsbransjen

Organisert kriminalitet har ingen plass i matleveringsbransjen eller norsk arbeidsliv. Nå setter aktørene inn kraftige tiltak for å rydde opp og sørge for ansvarlige arbeidsforhold for budene.

 - Denne uken avdekket NRK og politiet mistanke om organisert kriminalitet blant enkelte oppdragstakere som jobber som bud i matleveringsbransjen. Som representanter for bransjen tar vi dette på største alvor, og vi er allerede i gang med en rekke tiltak. Det som har kommet frem er helt uakseptabelt og står i direkte motsetning til alt vi jobber for, sier Prashant Søegaard og Elisabeth Stenersen i henholdsvis Foodora og Wolt i fellesskap.

Hovedorganisasjonen Virke støtter sine medlemmer i arbeidet med å rydde opp. Sigri Sevaldsen, bransjedirektør teknologi i Virke sier de jobber med bransjen for et ryddig arbeidsliv:

- Vi opplever at våre medlemmer Wolt og foodora tar utviklingen på høyeste alvor. Etter politiet tok kontakt har selskapene vært raskt ute med å identifisere tiltak. Nå bør de få tid og rom til å gjennomføre dem. 

Felles innsats med myndighetene

Både Foodora og Wolt ble kontaktet av politiet i april om disse bekymringene, og var da ikke klar over omfanget av problemet. Den negative utviklingen har skjedd raskt. De to selskapene har siden hatt en åpen dialog med politiet og jobber tett sammen for å finne løsninger. 

Matleveringsbransjen har de siste ti årene blitt en viktig del av bylivet. Restauranter får mer salg, kunder liker å få mat levert hjem, og budene setter pris på fleksible arbeidsdager. Organisert kriminalitet går mot alt dette står for, og aktørene har ingenting å tjene på slik aktivitet.

Kraftige tiltak 

I samarbeid med politiet, har Foodora og Wolt allerede startet og planlagt omfattende tiltak for å rydde opp:

• Skjerpet oppfølging av budpartnere: Vi øker hyppigheten av ID-kontroller og vil raskt undersøke mistanke om misbruk. Ved ulovlig aktivitet kanselleres avtaler umiddelbart.
• Kun norskregistrerte biler: Fremover tillater vi bare biler registrert i Norge. Alle budpartnere må dokumentere kjøretøyregistrering, og vi innfører automatisk verifisering av VIN-numre.
• Bedre skattekontroll: Vi øker kontrollen av enkeltpersonforetak og sender automatiske påminnelser om MVA-registrering når inntekten når 50 000 kroner. Samarbeidet med skattemyndighetene styrkes.
• Forbedret overvåking: Vi styrker våre interne systemer for å oppdage svindel og håndtere avvik raskere.

Smutthull i regelverket

Bransjen ser at det er noen svakheter i det norske rammeverket som gjør at transportindustrien i Norge kan rammes hardere enn andre land av misbruk fra utenlandske kriminelle som kommer på kort opphold og har uetiske eller kriminelle hensikter. For eksempel enkeltheten for utenlandske borgere, uten tilknytning til Norge, å få et D-nummer og etablere et enkeltmannsforetak i Norge.

Samtidig kan utenlandske personbiler brukes fritt i næringsvirksomhet i Norge i ett år, mens norske myndigheter mangler innsyn i utenlandske bilregistre. Dette kan misbrukes av kriminelle til å unngå å betale bompenger, parkeringsbøter og andre avgifter.

De mange lovlydige lider

– Vi vil understreke at de aller fleste som jobber med å levere mat er lovlydige og pliktoppfyllende mennesker. Det er et lite mindretall som ødelegger for de mange. Vi jobber for å rydde opp raskt, slik at våre budpartnere kan fortsette å jobbe i en ryddig bransje og være stolte av arbeidet sitt, sier Elisabeth Stenersen i Wolt.

– Organisert kriminalitet har ingen plass i matleveringsbransjen. Med disse tiltakene på plass er vi trygge på at vi kan redusere problemene betydelig og gjenopprette tilliten til bransjen vår, sier Prashant Søegaard i Foodora.